I kampanjeperioden fra 19.3 -4.4 vil dette være landingssiden for psykisk.no. Vil du til helsedirektoratet.no/psykiskhelse?

Helsedirektoratet

Vanlige spørsmål om psykisk helse

Hvor går grensen mellom syk og frisk? Hvordan vet jeg om jeg har et psykisk problem? Kan man bli frisk av psykiske lidelser? Her følger noen vanlige spørsmål om psykisk helse, som elever ofte stiller når dette temaet tas opp på skolen.

  • Hva er normale problemer, og hva er psykiske lidelser?

    SVAR: Alle mennesker opplever større eller mindre problemer fra tid til annen. Det er normalt og naturlig å ha det vanskelig med følelser og tanker i perioder. Vi kan være triste og deprimerte, aggressive eller oppstemte, men så lenge det ikke går ut over det vanlige livet vårt over lengre tid, kaller vi det ikke en lidelse. Det er først når vanskelighetene er store og varer i lang tid, kanskje flere uker eller måneder, at vi kaller det en psykisk lidelse.

  • Hvor går grensen mellom syk og frisk?

    SVAR: Enten er vi syke eller så er vi friske - slik tenker vi ofte, men det er ikke alltid så enkelt. Vi kan jo noen ganger være forkjølet og føle oss litt syke. Andre ganger kan vi ha influensa og være virkelig syke. Slik er det med psykiske lidelser også. Vi kan ha det litt vondt eller føle oss utilpass, eller vi kan være virkelig nedfor og ikke se noen utvei på all elendigheten. Det er altså ingen klar grense mellom å være syk og frisk.

  • Hvordan kan jeg vite hva som er normalt, og hva som er unormalt?

    SVAR: Åpenhet er viktig. Vi må tore å snakke med mennesker vi kjenner, om tanker og opplevelser vi har. Andre kan ofte hjelpe oss med å sortere tankene og følelsene våre når det begynner å rote seg til for oss. Når vi begynner å snakke om disse tingene, blir vi ofte overrasket over at andre har opplevd det samme som oss, og at vi ikke er så annerledes som vi kanskje har trodd. Problemet er ofte manglende åpenhet. Vi er redde for å avsløre oss, virke svake eller rare, men ofte er andre mennesker glade for at vi tar det opp. Ved at vi snakker sammen, kan vi få en bekreftelse på egne opplevelser.

  • Hvor vanskelig er det egentlig normalt å ha det?

    SVAR: I perioder av livet kan vi ha det svært vanskelig. Dette er lettere å forstå hvis vi har opplevd en krise; at noen vi kjenner har dødd, at vi har vært med på en skilsmisse, at vi har mistet en god venn, hatt kjærlighetssorg, eller at andre vonde ting har skjedd. Under og etter slike kriser er det naturlig å ha det veldig vondt og vanskelig. Ofte kan det vare lenge - i mange måneder. Andre ganger kan vi ha disse følelsene uten at vi har opplevd en krise. Vi kan være utsatt for mer langvarige belastninger i form av for eksempel mye bråk og uro i familien, problemer på skolen, med venner, med seksuell identitet eller annet. Hvis vi ikke kommer ut av den vanskelige situasjonen, kan problemene vare over tid. Det kan være lurt å søke hjelp hos noen som kan gi deg råd, enten venner, familie eller andre voksne, lærer, helsesøster eller lege. Ingen bør slite med vonde følelser og tanker i lang tid uten å kontakte noen for å snakke om det.

  • Kan jeg få alvorlige psykiske problemer uten å merke noe?

    SVAR: Psykiske lidelser utvikler seg over tid. Det kan starte opp med små symptomer, angst, ubehag, tristhet, atferdsproblemer eller annet. Til å begynne med kan det synes som normale reaksjoner som alle har i livet. Problemet oppstår ikke før reaksjonene blir veldig sterke eller varer veldig lenge. Det viktige her er å være oppmerksom på seg selv og sine egne reaksjoner og tore å se på hva som skjer.

  • Kan jeg ha psykiske problemer uten at noen andre legger merke til det?

    SVAR: Det er ikke alltid andre merker at du har problemer. Noen er eksperter på å skjule sine innerste tanker og følelser for andre. De kan gå rundt med et smil om munnen og virke fornøyde og glade selv om alt er kaos inne i dem. De kan være triste og lei seg eller sinte og fortvilte, men utenpå ser alt tilsynelatende bra ut. Mer alvorlig sinnslidelser er det vanskeligere å skjule, som for eksempel hvis man slutter å stelle seg, prater med usynlige personer eller blir svært aggressiv og kranglete.

  • Hvis jeg først får et psykisk problem, vil jeg bestandig ha problemer da?

    SVAR: De aller fleste psykiske problemer er forbigående. Veldig mange har en episode med mer eller mindre alvorlig psykisk lidelse i løpet av livet. For de aller fleste er det et forbigående fenomen. For andre kan det være episoder som vil gjenta seg flere ganger i løpet av livet, og for noen få kan lidelsen bli langvarig. Som vi ser, er psykiske lidelser et omfattende begrep som rommer mange ulike typer problemer. Tidspunktet for når et problem går over til å bli en lidelse, kan derfor variere med de ulike typer lidelser og med den personen det gjelder.

  • Kan jeg ha psykiske problemer uten å vite om det selv?

    SVAR: Det finnes enkelte lidelser hvor personen selv ikke oppfatter seg som syk, men dette er gjerne litt sent i sykdomsforløpet. En person som for eksempel hører stemmer ingen andre hører, kan være sikker på at dette er virkelighet og ikke et tegn på psykisk lidelse. Menneskene rundt dem vil likevel ofte forstå at noe er galt, fordi oppførselen blir så annerledes enn den var før. Man kan også ha andre problemer, som for eksempel sosial angst, uten å vite at det er det man faktisk har. I slike tilfeller er det vanlig å tenke om deg selv at «jeg fungerer ikke sosialt», «jeg er en kjedelig person», eller «jeg ødelegger fester og sosiale sammenkomster». Første skritt er å bli klar over at man har et problem det går an å bli kvitt.

  • Er det vanlig å skade seg selv?

    SVAR: Det kan se ut som selvskading er et nytt og økende utrykk for å ha det vanskelig og trist. Men det er viktig å skille mellom det fåtallet som gjør dette fordi de egentlig ønsker å ta sitt eget liv, og den gruppen som skader seg selv for å oppleve fysisk smerte. Ved å påføre seg selv en konkret fysisk smerte, tas fokus bort fra den psykiske smerten og blir mer håndterlig. Slik «avlaster» den fysiske smerten den psykiske smerten som egentlig ligger bak. Selvskading er fremdeles tabu og skamfullt for mange. Men ved å sette ord på hvordan man har det kan man gjennom samtaler få hjelp til å håndtere problemene.

    Spørsmålene og svarene er hentet fra satsingen Psykisk helse i skolen

    Husk:
    Vær oppmerksom på at det er vanlig å bli usikker etter å ha lest, hørt eller sett film om temaet psykisk helse. Veldig mange kjenner seg igjen i det som blir tatt opp. Det kan være lett å tro at noe er galt selv om det ikke er det.

Del på FacebookTips en venn

5 gode råd

  • Snakk om det som føles vanskelig med en du har tillit til. Det kan være foreldre, en venn, helsesøster eller legen din
  • Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag – selv om du egentlig ikke orker
  • Del problemene i mindre biter hvis de blir for vanskelige
  • Tenk på det du får til i stedet for alt det du ikke får gjort
  • Vær mot deg selv som du ville vært mot en venn

Trenger du hjelp?

Hvis du trenger noen å snakke med kan du ringe Røde Kors-telefonen for barn og ungdom: 800 33 321. 

Flere tips til hjelp