Helsedirektoratet

Hva gjør jeg?

Mange barn og unge har det vanskelig hjemme, eller skjuler problemene for foreldrene sine.

Det kan føles vanskelig for deg som utenforstående å ta det opp hvis du mistenker at andres barn har problemer. Du føler kanskje at du blander deg i noe du ikke har noe med, eller er redd for å mistenkeliggjøre foreldrene for at noe er galt.

• Hva kan jeg som voksen gjøre for å hjelpe?

  • Prøv først å snakke med ungdommen selv. Spør hvordan hun eller han har det, og om hvordan det er hjemme. Pass på å stille spørsmålene slik at de ikke virker påstående, men heller oppserverende: Istedenfor å si «Du har...» eller «Du gjør..."», kan du heller åpne med «Jeg har sett at du...» eller «Det virker som om...»
  • Snakk med foreldrene. Også her er det viktig bare å snakke om det du selv ser, og ikke påstå at dette skyldes noe foreldrene gjør eller ikke gjør.  På denne måten kan du unngå at foreldrene går i forsvar og lukker øynene for problemene. Husk at foreldre som skaper problemer for barna sine ikke alltid er klar over dette selv
  • Ikke forsøk å tvinge ungdommen til å snakke. Prøv heller å vente en stund og så forsøk å ta en ny samtale. Det viser at du er interessert og ønsker å hjelpe og den unge får tillitt til deg
  • Ikke gi opp hvis du skjønner at noe er galt

• Hvem kan jeg kontakte hvis jeg tror at noe er galt?

  Ta kontakt med andre ressurspersoner som skolen, helsesøster eller barnevernet hvis du ikke kan snakke med foreldrene eller det er disse som forårsaker den unges problemer.
  
  Rådgiver på skolen kan ta problemene opp med eleven og eventuelt henvise videre til helsesøster, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller lege.